Håper hele grenda vil bidra

Det er andre uka med daglige dugnader. Midt på dagen, i den travleste arbeidstida, er åtte naboer likevel i full gang med små og store oppgaver knyttet til støpingen av støttemur til det som skal bli en yurt-lignende trebygning.

Det blandes sement og høytrykksspyles stein. Noen bærer, andre murer. Dugnaden framstår som et stort puslespill der hver stein skal finne sin plass, og oppgavene må utføres i riktig rekkefølge.

Laurent er prosjektleder. Han holder oversikt, sørger for at planene følges og bestiller materialer. Det går med 500 liter sement per dag. Ikke minst deltar han i det praktiske arbeidet.

– En av grunnene til at vi flyttet hit, var nettopp ønsket om å ta del i en grasrotbevegelse. Dette prosjektet er akkurat det vi ønsket oss. Da skal man selvfølgelig også bidra, sier han med et smil.

Som ingeniør har Laurent kunnskapen som trengs for å lese tegningene Jørgen har laget for det som skal bli grendas forsamlingshus. Nå handler det om å sette planene ut i praksis. Og det er ikke noe fyrstikkhus som skal reises. Prosjektet innebærer håndtering av store mengder materialer, blant annet flere hundre tonn stein og sement.

Da kommer det godt med at Laurent har erfaring fra store industriprosjekter i flere deler av verden.

– Dessuten har jeg vokst opp på gård. Det har gitt meg erfaring med både materialhåndtering og med å organisere folk i arbeid, forteller han.

Akkurat nå blir han tilkalt for å ordne et problem med strømmen. Høytrykksspyleren har sluttet å virke.

– Jeg vil si at han er den fødte prosjektleder. Vi er veldig heldige som har Laurent. Han er helt rå, skryter Halvor.

Halvor har naturlig nok fått ansvaret for å lede arbeidet med selve støttemuren. Etter ti år med muring på egen eiendom har også han opparbeidet seg solid kompetanse som nå kommer fellesskapet til gode.

– Det er gøy å se at andre har sansen for det samme som meg. Noen går inn i arbeidet fra et kreativt perspektiv og leter etter steiner med riktig form og farge. Andre setter pris på muligheten til å lære å mure, forteller han.

Når Halvor reiser til Lillehammer på filmfestival noen dager, har Bjørn Egil lært nok til å overta ledelsen. Arbeidet med muren kan fortsette så lenge nettene holder minst fem grader og været er tørt.

Dugnadsansvarlig Svenja er glad for alle som stiller opp. Selv har hun kunnet være mye til stede takket være noen litt roligere dager på gården – de dagene hun ikke tar vakter på sykehuset.

– Jeg tenkte at hvis jeg stiller opp selv, er det i alle fall garantert at det kommer noen. Jeg vil være et forbilde, og da kan jeg ikke sitte hjemme og si at jeg ikke orker å bidra. Jeg har ikke lyst til å se på dette hullet i bakken i fem år til, sier hun lattermildt.

Mange måter å bidra på

Roswitha understreker at det finnes mange måter å bidra til felleshuset på. Blant dem som bør nevnes, er Leif Magne, som har stått for gjennomføringen av søknadsprosessen overfor kommunen.

Til våren planlegger byggegruppa å sette i gang med snekkerarbeidet. Men først må økonomien på plass.

Økonomigruppa, som Roswitha leder, har derfor tatt initiativ til en pengeinnsamling for å øke prosjektets egenkapital. Etter å ha sendt en rekke søknader til fond og stiftelser ser gruppa at prosjektet trenger en sterkere bunnfinansiering for å nå fram.

– Hver hundrelapp teller. Vi er glade for både små og store beløp, sier Roswitha.

Ved postkassestativet henger et pengebarometer som justeres hver gang det kommer en e-post med beskjed om et nytt bidrag. Nå er innsamlingen omtrent halvveis til målet på 80.000 kroner.

Fordelt på grendas 70 husstander tilsvarer målet litt over tusen kroner per husstand dersom alle bidrar. Det største enkeltbidraget hittil har vært på 10.000 kroner.

Roswithas ansikt lyser opp når hun forteller om de siste ukene. Dette har vært den mest samskapende måneden hun har opplevd på mange år i Økolandsbyen – og det gjelder ikke bare arbeidet med felleshuset.

– Jeg har aldri sett oss få gjort så mye på så kort tid, sier hun.

Fortsatt gjenstår både arbeid og finansiering før hele huset kan stå ferdig. Men nede i byggegropa er planene allerede i ferd med å ta fysisk form. Stein for stein, krone for krone og dugnadstime for dugnadstime bygges felleshuset.