Det er andre uka med daglige dugnader. Midt på dagen, i den travleste arbeidstida, er åtte naboer likevel i full gang med små og store oppgaver knyttet til støpingen av støttemur til det som skal bli en yurt-lignende trebygning.

Det blandes sement og høytrykksspyles stein. Noen bærer, andre murer. Dugnaden framstår som et stort puslespill der hver stein skal finne sin plass, og oppgavene må utføres i riktig rekkefølge.

Laurent er prosjektleder. Han holder oversikt, sørger for at planene følges og bestiller materialer. Det går med 500 liter sement per dag. Ikke minst deltar han i det praktiske arbeidet.

– En av grunnene til at vi flyttet hit, var nettopp ønsket om å ta del i en grasrotbevegelse. Dette prosjektet er akkurat det vi ønsket oss. Da skal man selvfølgelig også bidra, sier han med et smil.

Som ingeniør har Laurent kunnskapen som trengs for å lese tegningene Jørgen har laget for det som skal bli grendas forsamlingshus. Nå handler det om å sette planene ut i praksis. Og det er ikke noe fyrstikkhus som skal reises. Prosjektet innebærer håndtering av store mengder materialer, blant annet flere hundre tonn stein og sement.

Da kommer det godt med at Laurent har erfaring fra store industriprosjekter i flere deler av verden.

– Dessuten har jeg vokst opp på gård. Det har gitt meg erfaring med både materialhåndtering og med å organisere folk i arbeid, forteller han.

Akkurat nå blir han tilkalt for å ordne et problem med strømmen. Høytrykksspyleren har sluttet å virke.

– Jeg vil si at han er den fødte prosjektleder. Vi er veldig heldige som har Laurent. Han er helt rå, skryter Halvor.

Halvor har naturlig nok fått ansvaret for å lede arbeidet med selve støttemuren. Etter ti år med muring på egen eiendom har også han opparbeidet seg solid kompetanse som nå kommer fellesskapet til gode.

– Det er gøy å se at andre har sansen for det samme som meg. Noen går inn i arbeidet fra et kreativt perspektiv og leter etter steiner med riktig form og farge. Andre setter pris på muligheten til å lære å mure, forteller han.

Når Halvor reiser til Lillehammer på filmfestival noen dager, har Bjørn Egil lært nok til å overta ledelsen. Arbeidet med muren kan fortsette så lenge nettene holder minst fem grader og været er tørt.

Dugnadsansvarlig Svenja er glad for alle som stiller opp. Selv har hun kunnet være mye til stede takket være noen litt roligere dager på gården – de dagene hun ikke tar vakter på sykehuset.

– Jeg tenkte at hvis jeg stiller opp selv, er det i alle fall garantert at det kommer noen. Jeg vil være et forbilde, og da kan jeg ikke sitte hjemme og si at jeg ikke orker å bidra. Jeg har ikke lyst til å se på dette hullet i bakken i fem år til, sier hun lattermildt.

Mange måter å bidra på

Roswitha understreker at det finnes mange måter å bidra til felleshuset på. Blant dem som bør nevnes, er Leif Magne, som har stått for gjennomføringen av søknadsprosessen overfor kommunen.

Til våren planlegger byggegruppa å sette i gang med snekkerarbeidet. Men først må økonomien på plass.

Økonomigruppa, som Roswitha leder, har derfor tatt initiativ til en pengeinnsamling for å øke prosjektets egenkapital. Etter å ha sendt en rekke søknader til fond og stiftelser ser gruppa at prosjektet trenger en sterkere bunnfinansiering for å nå fram.

– Hver hundrelapp teller. Vi er glade for både små og store beløp, sier Roswitha.

Ved postkassestativet henger et pengebarometer som justeres hver gang det kommer en e-post med beskjed om et nytt bidrag. Nå er innsamlingen omtrent halvveis til målet på 80.000 kroner.

Fordelt på grendas 70 husstander tilsvarer målet litt over tusen kroner per husstand dersom alle bidrar. Det største enkeltbidraget hittil har vært på 10.000 kroner.

Roswithas ansikt lyser opp når hun forteller om de siste ukene. Dette har vært den mest samskapende måneden hun har opplevd på mange år i Økolandsbyen – og det gjelder ikke bare arbeidet med felleshuset.

– Jeg har aldri sett oss få gjort så mye på så kort tid, sier hun.

Fortsatt gjenstår både arbeid og finansiering før hele huset kan stå ferdig. Men nede i byggegropa er planene allerede i ferd med å ta fysisk form. Stein for stein, krone for krone og dugnadstime for dugnadstime bygges felleshuset.

– Jeg er så glad i lukta av massivtre. Her sover jeg godt, sier Trine Nohr (57), som akkurat har flyttet inn i tomannsboligen nærmest skogen.

Det har nesten gått tre år siden oppføringen. Nå er den første av de to nyeste boligene i grenda solgt.

Trine er opprinnelig fra Oslo, men flyttet hit fra Sevilla. Også trekkfuglene er kommet tilbake. De synger av hjertets lyst og hun hører dem like inn i stua.

– Jeg ønsket å komme bort fra byen, få bakkekontakt og leve tettere på naturen, sier hun.

Boligen er mindre enn hun er vandt til, men hun ser på den som funksjonell.

– Her må jeg nok krympe litt. Jeg skal krympe i materielle verdier, og vokse i det andre, ler hun.

Trine er samfunnsviter med bakgrunn i miljø- og fredsarbeid. Hun kommer fra en Steiner-familie og har inntrykk av at verdiene i grenda i stor grad vil samsvare og overlappe med hennes egne verdier og interesser.

Ikke minst vil hun gjøre en innsats for fellesskapet. Med bakgrunn i samfunnsutvikling håper hun å kunne bidra i lokalmiljøet.

De første stegene er å få tilgang til Huldra Økogrends Facebook-gruppe, lese posten på Huldravisa om ulike aktivitsgrupper og bli kjent med de nærmeste naboene.

I Hurdal Økolandsby er det etablert en badstue som både i utforming og bruk skiller seg positivt ut. Bygget er resultatet av et målrettet og omfattende dugnadsarbeid, og står som et godt eksempel på hva som kan oppnås når noen går sammen om et felles mål.

Mange forbinder dugnadsprosjekter med midlertidige og enkle løsninger, men denne badstuen er alt annet enn det. Den er solid konstruert, godt isolert og romslig nok til å romme opptil 20 personer samtidig dersom man sitter tett. Innvendig er den utstyrt med tre separate benkerader i to ulike høyder, noe som gir fleksibilitet i bruk og effektiv varmefordeling.

Tre sentrale bidragsytere i prosjektet har vært Hans Jacob Normann, Jørgen Beitdokken og Jan Knai som har stått for store deler av utformingen. Deres arbeid har sikret både et funksjonelt og estetisk gjennomarbeidet bygg, med detaljer og løsninger som vitner om høy håndverksmessig kvalitet.

Badstuen er andelsbasert. Det innebærer at man kjøper en andel for å bli medlem, og denne kan selges videre dersom man flytter. Ordningen gir økonomisk forutsigbarhet og senker terskelen for deltakelse. I tillegg betales det en liten sum per gang for vedforbruk, som dekker driftskostnader.

I sommerhalvåret er det også koblet til en utendørs dusj, som gir mulighet for avkjøling mellom øktene. Dette gjør bruken enda mer komfortabel, spesielt på varme dager.

En ekstra kvalitet ved badstuen er at en innbygger i landsbyen har arbeidet som profesjonell saunamaster andre steder. Med ujevne mellomrom holdes det derfor aufguss-seremonier i badstuen, noe som gir en unik opplevelse for deltakerne og tilfører en ny dimensjon til bruken.

Badstuen er i hovedsak forbeholdt andelseiere, men det er åpnet for at man kan invitere med seg venner og kjente utenfra landsbyen. Ved å betale en liten symbolsk sum for gjestebruk, kan andelseiere ta med besøkende og dele opplevelsen. Det er også mulig å velge mellom åpne badstuøkter, der alle andelseiere kan delta, og lukkede sesjoner som kun er for inviterte. Denne fleksibiliteten gjør det enkelt å tilpasse bruken til både sosialt fellesskap og mer private settinger.

Badstuen fungerer også som en viktig sosial møteplass. Mange opplever at man her kommer i kontakt med naboer man ellers ikke møter til daglig. Den skjermefrie sonen bidrar til roligere samtaler og et lavere sosialt tempo, noe mange setter pris på i en hektisk hverdag.

Badstue er også forbundet med flere helsemessige fordeler. Den høye temperaturen bidrar til økt blodsirkulasjon og muskelavslapning, og regelmessig bruk kan virke betennelsesdempende. I tillegg regnes badstue som en støtte til kroppens naturlige avgiftningsprosesser – særlig aktuelt i en tid preget av økt eksponering for miljøgifter, mikroplast og ultraprosesserte matvarer.

Som et resultat av målrettet dugnadsinnsats, er badstuen nå et tilbud som brukes flittig og verdsettes av mange.

Som innflytter til bygda – og med skotske røtter – inviterer Erik McKenzie til fellesskap tuftet på keltiske tradisjoner.

Selv om Erik bor i Rustad, går turene hans ofte innom Økolandsbyen – til Steinerskolen, til GÅSA på Gjøding gård, eller for å hilse på kjentfolk i grenda. Likevel har han inntrykk av at det gjerne kan være mer kommunikasjon mellom miljøet knyttet til grenda og de øvrige gruppperingene i Hurdal, både dem som har dype røtter her, flyktninger og andre innflyttere.

The game is also shaped by the symbols fans carry from one generation to the next, from legendary club colors to national-team memories. A carefully chosen retro football shirts can reflect that passion beyond match day.

Det minner ham om et fenomen fra barndommen i Stavanger. Da faren hans flyttet fra Edinburgh til et norsk boligfelt, savnet han de uformelle møteplassene.

– For faren min glimret nok puben på hjørnet med sitt fravær, som en lavterskel, sosial arena, sier Erik.

Han opplever selv et lignende savn i Hurdal.

– Dette er en vakker kommune med mye engasjement, særlig nå i jula, men vi mangler flere steder hvor det skjer ting som kan samle oss alle gjennom året.

Bidrar der han kan

Kona Yngvil bidrar med sin kompetanse på permakultur som lærer ved Steinerskolen, og sitter i styret for GÅSA. Nå ønsker Erik å bidra fra sin side. Med flere produksjoner som danser og skuespiller bak seg, ønsker han å bruke noe av denne erfaringen til å skape kulturelle møteplasser.

– Jeg vil gjerne bidra til å løfte kulturtilbudet i bygda – og samtidig la flere her bli kjent med Angela og den keltiske fortellertradisjonen, sier han.

Da han tidligere bodde i Nes, ble han kjent med historieforteller Angela Halvorsen Bogo. Angela er opprinnelig fra England og har bodd over 20 år i Skottland. I over 35 år har hun arbeidet med fortellerkunst og seremonier. Historiematerialet henter hun fra kulturer over hele verden.

Angela er allerede et kjent ansikt for lærerne ved Steinerskolen, etter at hun har holdt workshops for dem.

– Angela bruker historier som bilder vi kan speile livene våre i – et dreiepunkt hvor vi kan forstå oss selv i en sosial sammenheng og som en del av naturen, sier Erik.

Seremonier som samhold

Prosjektet på Gjestegården er støttet av Akershus fylkeskommune, og har som mål å styrke tilhørighet i Hurdal. For Erik er det ikke tilfeldig at han løfter frem seremoniene som form.

– Fraværet av seremonier i moderne liv kan gå på bekostning av det kollektive samholdet. Kanskje er det mulig å ta noe av denne plassen tilbake, sier han.

Erik peker på at Steinerskolen allerede gjør mye for å markere årstidene, og at de over lengre tid er blitt løftet frem gjennom initiativer fra blant andre kvinnesirklene. Nå ønsker han et format der flere kan ta del i de naturbaserte høytidene.

Kommer tilbake

De keltiske markeringene stammer fra førkristen tid i Irland og Skottland og bygger på naturens rytmer. Kalenderen følger åtte krysningspunkter mellom solens bevegelser og jordens sykluser. Markeringen av vintersolverv 13. desember blir den første av tre samlinger i prosjektet «Feiring og fellesskap gjennom årstider i Hurdal». Deretter følger Imbolc 7. februar (også kjent som kyndel på norsk) og vårjevndøgn 28. mars. Arrangementene er lagt så tett opp til de spesifikke datoene som praktisk mulig.

– Det gjennomgående er forholdet mellom sola og jorda, og hvordan dette påvirker oss på den nordlige halvkula. Vi speiler naturens prosesser i våre egne liv – som at frøene i jorda begynner å våkne i tiden rundt Imbolc, sier Erik.

Musiker Marius Løkse deltar på de to første arrangementene, mens Marie Nivel spiller harpe ved vårjevndøgnsmarkeringen 28. mars.

I tillegg til historiefortelling med musikk, er samlingene inspirert av céilidh-tradisjonen – en uformell kulturkveld der hvem som helst kan bidra med historier, musikk, dikt eller sang.

Vintersolverv blir første møtepunkt

Vintersolverv markeres på dagtid med en fortellerstund og vertinne Malin serverer vegansk julegrøt for hele familien. På kvelden blir det voksenarrangement, hvor Angela vil fortelle på sitt morsmål, engelsk, med musikkinnslag, «minced pie» og «mulled wine» – en varm, krydret vin som minner om gløgg, men er mindre søt.

– For at vi skal vite hvor mye som skal tilberedes, er forhåndspåmelding viktig. Si gjerne fra om allergier, understreker Erik.

Han håper mange vil komme.

– Med sin nærhet til Økolandsbyen og sin historiske forbindelse til kirka, som i flere hundre år har vært et kulturelt samlingspunkt, er jo Gjestegården for mange av oss Hurdals hjerte, sier han.

Her kan du kjøpe billett: https://www.tickettailor.com/events/angelahalvorsenbogo/1933806

Førstkommende helg åpner Uthaug Kunstsenter dørene til en helt spesiell teateropplevelse i Hurdal. Forfatter, oversetter og dramatiker Geir Uthaug inviterer publikum inn i sitt eget hjem, der stykket Ariel settes opp i intime omgivelser, tett på publikum, midt i hjertet av bygda.

Ariel er et romantisk drama som skildrer livsverdenen til den engelske poeten Percy Bysshe Shelley, en av romantikkens mest lidenskapelige stemmer. Her møter vi en mann som kjempet for frihet, kjærlighet og sannhet – verdier som fremdeles brenner sterkt i vår tid.

Forestillingen tar for seg konflikten mellom Shelleys idealisme og livets harde realiteter, mellom drøm og ansvar, kjærlighet og død. Geir Uthaug har selv skrevet teksten, basert på et livslangt arbeid med Shelley og romantikkens poesi. Han har tidligere utgitt oversettelser av både Shelley, Blake og Wergeland, og ble i 2022 tildelt Hieronymusdiplomet for sin innsats som oversetter.

Club heritage and international football give every shirt its own connection to a place, era, and group of supporters. Selecting a football shirt can be a natural way to represent an enduring love of the game.

Regien er ved Einar Dahl, en erfaren norsk teatermann med bakgrunn fra Riksteatret. Han er kjent for sin konseptuelle og poetiske tilnærming til scenekunst, og ble i 2023 utnevnt til æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund for sitt bidrag til norsk teater.

Også et par innbyggere fra Økolandsbyen er medvirkende i forestillingen.

– Dette er mer enn et teaterstykke. Det er en hyllest til poesien, til lidenskapen, og til de menneskene som ofret alt for frihet og sannhet, sier Uthaug.

Forestillinger

• 24. august kl. 17 – Premiere (utsolgt)
• 25. august kl. 18
• 30. august kl. 15
• 31. august kl. 17

Billetter

Pris: 300 kr. Bestilles via Vipps (964459) eller ved å kontakte Geir Uthaug direkte. Billetter sendes på e-post.

Sted: Uthaug Kunstsenter, Gjødingvegen 65, Hurdal

For en liten bygd som ikke bugner over av kulturelle møtesteder, er dette et unikt tilbud. At Geir og Marianne Uthaug åpner hjemmet sitt for slike opplevelser, gir bygda noe helt spesielt, sier en av aktørene fra forestillingen.

Her får publikum oppleve både stor kunst og nærhet på samme tid, en kveld der romantikkens ånd bokstavelig talt lever i veggene.

Det er ironisk å tenke tilbake på tiden da jeg bodde i Oslo. Jeg flyttet dit i håp om å finne mening og muligheter, men endte opp med å oppleve den verste ensomheten i mitt liv. I en by full av mennesker følte jeg meg usynlig. Leiligheten føltes som et fengsel, og savnet etter ekte forbindelse og støtte gjorde meg dypt deprimert. Selv om Oslo tilbød alt på papiret – butikker, kultur, helsetilbud – manglet det noe avgjørende: fellesskap.

I Hurdal Økolandsby er alt annerledes. Dette er ikke bare et sted å bo – det er et fellesskap der naboer blir som en utvidet familie. Selv om jeg sjelden forlater landsbyen, føler jeg meg aldri isolert. Mine naboer er en viktig del av hverdagen min. For eksempel deler jeg og flere naboer på matleveringer fra Oda. Dette gjør at jeg slipper å dra på butikken, noe som er en stor lettelse for meg. Samtidig sparer vi begge penger på leveringsgebyr, noe som er en praktisk og økonomisk fordel. Trenger jeg noe på apoteket eller må hente en pakke, er det alltid noen som hjelper meg. Denne gjensidige støtten er uvurderlig.

I landsbyen er det flere som lever med kroniske sykdommer eller utfordringer, noe som skaper en unik forståelse og solidaritet. Vi har sytreff, byttefest, går på turer, drikker te sammen, eller nyter badstuen og isbading. Disse aktivitetene gir meg en følelse av tilhørighet og mening, selv på de mest utmattende dagene. Selv om jeg ikke fungerer etter klokken 17, da overskuddet mitt er helt tomt, fyller dagene våre med små, men betydningsfulle øyeblikk av glede og samvær.

Across leagues and international tournaments, football shirts carry the colors, stories, and identity that fans remember long after the final whistle. Choosing a Spain football jersey offers supporters a tangible way to celebrate that shared history.

Som aleneforelder på deltid for et barn er jeg også takknemlig for det sosiale nettverket som landsbyen tilbyr. Mitt barn leker med andre barn i landsbyen, noe som gir meg ro i sinnet og mulighet til å hvile når jeg trenger det. Selv om sykdommen min setter grenser, føler jeg at jeg klarer å være en god forelder, takket være støtten fra de rundt meg.

Naturen rundt Hurdal Økolandsby er en annen kilde til trøst og glede. Umiddelbar tilgang til skog, vann og stier gir meg mulighet til å nyte enkel aktivitet som en kort tur, en badetur eller til og med langrenn på gode dager. Disse øyeblikkene i naturen gir meg en følelse av frihet og tilknytning til noe større enn meg selv. Det er en påminnelse om at livet, til tross for sykdom, fortsatt kan være rikt på små gleder.

Jeg er dypt takknemlig for livet her. Takknemlig for naboene som gjør hverdagen lettere, for fellesskapet som gir meg en følelse av tilhørighet, og for naturen som gir meg ro og glede. Selv om sykdommen min setter grenser, har jeg lært å sette pris på de små tingene og verdsette støtten fra de rundt meg. Hurdal Økolandsby er mer enn et sted å bo – det er et hjem der jeg føler meg sett, forstått og tatt vare på.

For meg handler det ikke lenger kun om å overleve sykdommen – det handler om å skape en vei mot bedring, sakte og forsiktig. Å leve med ME er en daglig balansegang, men her, i dette lille samfunnet, har jeg funnet rom til både å akseptere grenser og å nære et svakt håp om at ting kan bli bedre. Gjennom støtten fra naboer, naturens ro og muligheten til å prioritere mine krefter, føler jeg for første gang at helbredelse – om enn i små, ubemerkede steg – kan være mulig. Her har jeg funnet mer enn en måte å leve med sykdommen på - jeg har funnet håp, fellesskap og styrke i det enkle liv.

I Hurdal Økolandsby finnes det nettverk av små, interne interessegrupper - et blomstrende, lite økosystem.

Mange av disse gruppene er kanskje ikke så kjente utenfor de som er aktive i dem. Men de utgjør en viktig del av det sosiale og praktiske livet i landsbyen. I dag ønsker jeg å dele noen av disse gruppene med dere – kanskje vil du finne noe som fanger interessen, eller som du kan bidra til.

Sirkulær økonomi og delingskultur

En av de mest populære gruppene er HULDRA Salg og Gjenbruk, hvor vi gir bort, bytter og selger alt fra klær og bøker til møbler og verktøy. Det er et fantastisk tilbud for oss som ønsker å leve mer bærekraftig og redusere forbruket vårt. Å gi bort ting vi ikke trenger, eller bytte med noen andre, er en enkel, men effektiv måte å bidra til en sirkulær økonomi på. Alt som ikke lenger er nytt for oss, kan få et nytt liv i et annet hjem.

Vi har også HULDRA Samkjøping, hvor vi kan bestille varer sammen på nettet og dele på portoen. Dette er en super måte å spare både penger og miljøet på. Det er flere måter å handle på, men å gjøre det kollektivt gjør det både mer økonomisk og mer bærekraftig.

I gruppen SAMKJØRING TIL OG FRA HURDAL kan innbyggere i hele Hurdal dele kjøreturer til nærmeste togstasjon, Oslo eller Gardermoen. Gruppen er også åpen utenfor Økolandsbyen. Ved å samkjøre sparer vi penger, utslipp og parkeringsplasser, og får samtidig en hyggelig prat eller ny venn på veien. Gruppen bidrar til at flere kan leve bilfritt uten å måtte ofre fleksibiliteten, og viser hvordan små, felles løsninger kan ha stor betydning for både miljø og fellesskap.

Aktiviteter og samhold – hele året

Når vinteren kommer, er det mange av oss som har lyst til å hoppe i sjøen for å bade. For disse eventyrlystne sjelene finnes det Bading hele året!-gruppen, hvor vi deler erfaringer og arrangerer felles bading, både sommer og vinter.

Vi har også en badstue tilgjengelig for medlemmer i Badstunionen. En herlig måte å slappe av på etter en lang dag eller uke, og ikke minst et sosialt samlingspunkt for både gamle og nye medlemmer.

For de som liker å holde seg aktive, finnes det flere grupper som dekker alt fra løping og ski til kajakk. I Huldra aktivitetsgruppe kan du finne folk som deler din interesse for fysisk aktivitet. Det er et inkluderende miljø hvor alle, uansett nivå, kan være med.

The game is also shaped by the symbols fans carry from one generation to the next, from legendary club colors to national-team memories. A carefully chosen retro football shirts can reflect that passion beyond match day.

Er du glad i klatring, kan Klatregruppe være noe for deg. Denne gruppen har sin egen chat hvor man kan finne folk å klatre med, få tips eller bare dele erfaringer.

Fra hagearbeid til håndarbeid

Vi har også flere grupper for dem som liker å jobbe med hendene. I Huldras plante- og hagegruppe deler vi tips om hagearbeid, planter og blomster. Det er en fin måte å utveksle ideer om dyrking og grønnpleie, og ikke minst få støtte til å få hagen til å blomstre.

For de kreative er det en egen gruppe for håndarbeid: Huldras håndarbeid. Her kan man dele prosjekter og få inspirasjon til alt fra strikking og hekling til keramikk og malerarbeid. En flott måte å holde på med noe kreativt sammen, og kanskje lære noen nye ferdigheter underveis.

Gruppene for fellesskap og utvikling

I tillegg til de praktiske og kreative gruppene, har vi også grupper som omhandler personlig utvikling og fellesskap.

Kvinnesirklene tilbyr et trygt og støttende rom for kvinner som ønsker å utvikle seg sammen. Gruppene er private der medlemskap bygger på invitasjon. Dette sikrer en trygg og fokusert plass for deling og utvikling blant deltakerne.

For mennene har vi en Mannesirkel, hvor det også er mulighet for å møtes og utvikle fellesskap.

Om skribenten

Artikkelforfatter Cecilia Småvik mener det er på høy tid at vi blir mer åpne og sirkulære. Det finnes mange flere interne grupper i Huldra enn folk kanskje er klar over, og det er så mye potensiale for nye initiativ og samarbeid. La oss begynne å dele mer, både materiell og immateriell verdi, og gjøre Hurdal Økolandsby til et enda mer inkluderende og dynamisk samfunn.

Ønsker du å bli medlem av en av gruppene? Ta kontakt med Cecilia Småvik eller spør en av dine fantastiske naboer.

Hurdal gjestegård har fått tildelt midler fra Hurdal kommunes grønne fond til å designe et bærekraftig økosystem for den tidligere prestegården i Hurdal. Søknaden ble innsendt i samarbeid med Gjøding gård, og spiller på at Gjøding gård og den tidligere presteboligen som i dag er Hurdal gjestegård opprinnelig var én eiendom.

Tidligere spilte prestegårdene en viktig rolle som lokale sentre for kunnskap, utdanning og landbruksinnovasjon. Presten brakte ofte nye ideer og metoder til bygda, og gården fungerte som en arena for utvikling og demonstrasjon.

— Et samarbeid mellom Hurdal Gjestegård og Gjøding gård kan ta opp denne rollen igjen, sier agrotekniker Andrew McMillion, som har tatt på seg oppgaven med å utarbeide en helhetlig plan for området.

Han mener stedet kan bli et forbilde for bærekraftig landbruk og regenerativ utvikling i regionen, der historisk kunnskap kombineres med moderne metoder.

— I disse tider der menneskeheten har glemt hvor vi kommer fra og er så adskilt fra naturen, vil vi invitere og inspirere til å ta vare på tradisjoner og mangfold, sier Andrew, som allerede er i gang med å skape et reproduksjonssenter. Han er blant grunnleggerne av den norske frøsamlerforeningen KVANN.

I sommer flyttet han sammen med Malin, som eier Hurdal gjestegård, etter et flerårig engasjement for å ta vare på mangfoldet fra prestegårder i Norge. Sammen holder de en visjon om at det som nå er gjestegården kan bli et ressurssenter, et kunnskapssenter og en møteplass – et sted som ikke bare produserer mat, men som også gir rom for velvære og regenerering av kropp, sjel og sinn.

Med støtte fra Hurdal kommunes grønne fond har Andrew fått 40 000 kroner til å lage et bærekraftig design for eiendommene. Han ønsker å ta hensyn til planter, dyr, insekter, mennesker og organisasjoner i planleggingen, og legge til rette for et levende økosystem.

— Jeg håper å legge til rette for mer liv på gården og at folk føler at de endelig kan bidra, sier Andrew.

Lager struktur for vekst

Agroteknikeren vektlegger at kjernen i designet blir et nettverk av avtaler og strukturer som legger til rette for små arbeidsplasser. Dette kan inkludere alt fra matskog og frøproduksjon til helserelaterte tjenester, kurs og konferanser.

Det har lenge vært kjent at de som forpakter gården i dag har etterlyst nettopp en langsiktig avtale, og flere innbyggere i Hurdal økolandsby har utålmodig ventet på en avklaring.

Vi spør grunneier av Gjøding gård, Tore Borthen, om han er innstilt på å inngå den type avtaler som fond-søknaden til kommunen lover.

— Ja, absolutt. Vi må finne ut hva en hel bedriftsmodell må være for fremtiden. Vi må legge om kursen litt i forhold til hva som er gjort så langt. Gården har jo forfalt de siste årene, og det må vi snu. 

— Da vil det kanskje også komme litt penger inn til oppgradering av bygningmasse?

— Vi må snu alle steiner og se hva som blir den endelige planen for fremtiden. Det er den jobben som skal gjøres nå, sier Tore.

— Men kan Hurdal Gjestegård lage et design over Gjøding gård når det er noen andre som drifter den?

— Ja, nå er jo dette en overordnet plan for gården, sier Tore, og legger til at de som forpakter den i dag har sagt at de ikke vil fortsette.

Forpakterne ønsker ikke å uttale seg om saken.

— Hvordan ser du for deg beslutningsprosessene for det som kommer ut av dette designet?

Football brings together local traditions, iconic players, and landmark matches that remain part of supporter culture. Adding a football jersey to a fan collection can keep those sporting memories close.

— Overordnet så er det gårdeier som må ta de overordnede beslutningene. Det er jeg som har ansvaret for å drive gården og det ansvaret må jeg ta på en god måte, sier Tore.

Han legger til at han har planer om å bosette seg på gården, slik konsesjonskravene tilsier.

Andrew ser for seg at gården, med de mindre enhetene han foreslår, blir del av økolandsbyens økosystem og at det opprettes en ledelse som opererer samarbeidet mellom de som har forpaktningskontrakter.

— Dermed vil aktørene være selvrådig innenfor rammene av avtaler som er forankret hos landbrukskontoret, men samtidig bundet sammen i en felles organisering og visjon som defineres i designet, sier han.  

Bygger kjærlighet til stedet
Andrew har selv vurdert å flytte til Hurdal flere ganger, men tidligere var det noe som holdt ham tilbake.

— Jeg har kjent på en tung og stagnert energi, en slags energetisk flaskehals knyttet til gården og til maktfordelingen rundt eierstruktur. For meg er det viktig å skape en felles energi – et fellesskap der vi kan bygge kjærlighet til stedet og slippe flere til, sier han.

— Hvordan kan det å bygge kjærlighet til stedet være med på å forløse den stagnerte energien? 

— Når man kultiverer kjærlighet og en dypt forbindelse til stedet ser man ikke seg selv som adskilt fra det. Man ser på jorden, plantene, insektene, dyrene og felleskapet som en del av seg selv. Da vil man ikke la stedet degenerere, men heller helbrede og regenerere. Da forsvinner stagnert energi av seg selv, forklarer Andrew.

Inviterer til delaktighet

Gjennom dialog og samskaping ønsker Andrew å finne løsninger som gir rom for alle som vil bidra. Han planlegger intervjuer med innbyggere i Økolandsbyen, samt samtaler med bønder, kirken, steinerskolen og andre lokale aktører.

— Jeg håper vi kan gjenskape opplevelsen av at dette er Økolandsbyens gård, og ikke bare en gård som ligger i nærheten, sier han.

Med utgangspunkt i informasjonen han får fra samtalene, vil han komme med forslag til ulike løsninger for drift av gården. Han vil blant annet se på modeller for andelslandbruk, som han har stor tro på, og samarbeid med lokale aktører.

— I planlegging av designet vil jeg prioritere de som faktisk kan bidra og gjøre en innsats, sier Andrew, men legger til at mye kan gjøres ved å hente inn frivillige arbeidere og eksterne aktører.

— Andrew er en fantastisk ressurs. Han er kjempekompetent og har mange gode løsninger som jeg tror at vil bringe gården fremover, roser den fornøyde grunneieren av Gjøding gård.

Fra idé til virkelighet
Arbeidet med designet starter i januar og skal gradvis implementeres. Andrew har tro på små, bærekraftige endringer som kan gi varige resultater.

— Innen fem år tror jeg at vi har det levende, resonnerende og mangfoldige økosystemet her på den historiske prestegården som så mange har jobbet hardt og lenge for å realisere, sier Andrew.

— Vårt mål er at designet skal komme alle til gode, at vi får en regenerativ drift av gåren som kan være et forbilde for andre og utvikle hele økolandsbykonseptet videre, sier Tore, som fremhever fremtidstro og optimisme.

— Nå kan planene som har vært her så lenge endelig bli satt i verk. Sammen kan vi skape noe helt unikt, avslutter Andrew.

På Visit Hurdal kan du lese mer om hvordan designet vil involvere lokale aktører.

Grønne poser er på plass i bytteboden. Men hvor er posene for plastavfall?

Det er sikkert et år siden husholdningen vår hadde tilgang på en liten, blank pose til å kaste plastavfall i. Hvor ble de av?

Football culture connects supporters with club traditions, national teams, and unforgettable moments across generations. Expressing that connection through a Real Madrid football shirt can turn a memorable season or historic match into part of a personal collection.

Øvre Romerike Avfallselskap (Øras) har sluttet å levere poser til butikk.

Da avgiften på handleposer gikk opp, opplevde Øras en økende trend av at folk benyttet ØRAS-poser i stedet.

— Det har vært et utstrakt problem at bedrifter, som blant annet barnehager, henter Øras-poser til bruk i driften. Det kan ha vært til å sende skittentøy med hjem eller som bleieposer, forteller kommunikasjonsrådgiver i Øras, Elin Linnerud.

Øras har derfor valgt å begrense tilgangen for at posene skal bli brukt til det de er ment for.

Kaster poser uansett

— Egentlig skjønner jeg ikke poenget med denne pose-avgiften. Hvorfor er det så ille å ta med seg matvarer i en handlepose av plast når vi uansett må kaste avfallet i poser?

— Jeg er faktisk litt enig med deg, for løsningen i Norge er at posene blir splittet i sortering og lagt i en egen haug slik at de kan gjenvinnes på et senere tidspunkt, sier Linnerud.

— Så slik vi drifter i Norge er en god måte å gjøre det på. Poseavgiften er nok et krav fra EU som vi må følge, sier hun.

Må bestille på nett

— Hva skal vi gjøre, da, for å få riktige avfallsposer til plast og mat, når de ikke kan hentes på butikken?

Linnerud forteller at sameier og borettslag må bestille posene på Øras sine hjemmesider.

— Kan også realsameiet i Økolandsbyen bestille dem?

— Ja, vi kan gjøre det slik. Vi har andre grupperinger som også får tilsendt fra oss, som ikke på papiret er sameier, sier Linnerud.

Styremedlem i Realsameiet Huldra Økogrend Fellesareal, Flemming Hansen, sier at han ikke visste noe om dette. Han kan ikke se at foreningen har mottatt informasjon om ordningen fra Øras, men er nå påmeldt nyhetsbrev.

Bør tenke på plassen

Enn så lenge er det mulig å plukke med seg en rull med store Øras-plastsekker fra butikken. Jeg fant nettopp en på Spar, men de opplyste at det var de siste som var igjen.

— Er det lov å kaste store plastavfallsposer i containerne?

— Det vil fort fylle seg opp i den nedgravde løsningen hvis alle bruker store sekker, men du får ikke bot, sier Linnerud.

Hun sjekker med en kollega som forteller at de små sekkene fordeler seg bedre i containeren. En eventuell ekstra-tømming må betales av brukerne.

Alt blir brukt

— Jeg har sett TV-reportasjer der mennesker i Asia sorterer plast fra vesten under helsefarlige forhold. Er det noe poeng å levere til plastgjenvinning, eller sendes den bare ut av landet for oppbevaring?

— En del plast sendes ut av landet, men det er innenfor EØS, og alt blir gjenvunnet, forteller Linnerud, og legger til at det ikke blir brent, slik mange spør om.

Plasten fra Økolandsbyen sendes til et selskap på Jessheim der maskiner sorterer den etter ulike materialer. Disse sendes videre til Tyskland for gjenvinning i store europeiske anlegg som håndterer de spesifikke plast-typene. Avfallet blir til pellets som kan brukes i produksjonen av nye plast-produkt.

Linnerud forteller at avfallsanlegget på Lillestrøm kan sortere ut fem ulike typer plast fra restavfallet. Innbyggerne der trenger derfor ikke sortere plast i hjemmet. Det må vi her på Øvre Romerike.

På nedre fellesområde har naboer plantet et tun-tre og omdøpt området til Valnøtt-tunet. Nøtte-treet er andektig kommet på plass gjennom en nærende seremoni.

Treet fikk sin egen hymne før Svenja, i rollen som tunansvarlig, klippet snoren som markerte at tun-treet nå kan slå røtter. Alvar drysset fine blomster til treet og delte ut valnøtter til de oppmøtte, et symbol som kan minne om glede, liv og vekst.

Across leagues and international tournaments, football shirts carry the colors, stories, and identity that fans remember long after the final whistle. Choosing a Spain football jersey offers supporters a tangible way to celebrate that shared history.

Etablerte insektshotell

På dugnaden, denne fine sensommerdagen, ble det lagt til rette for liv på flere måter. Et gedigent insekthotell tar form i området rundt klatrestativet. Det ser ut som et meter-høyt hus laget av paller, og skal etterhvert få saltak. 

Det var barna som fikk snekre og skru på hotellet, samt prøve seg med sagen.

– Det skal bli vedlager i selve hulrommet, men rundt sidene skal barn og voksne få samle kvister, kongler og annet materiale som skal bli hotell-innredning for insektene som vil bo her, forklarer Ida.

Hadde du sett for deg en Økolandsby-beboer som setter fillings i leppa og botox i pannen på folk? Iselin Fellingen gjør det, og vet hva hun driver med.

Fra sin klinikk på Råholt tilbyr hun kosmetisk-estetiske behandlinger, yoga og healing. En litt uvanlig kombinasjon.

The game is also shaped by the symbols fans carry from one generation to the next, from legendary club colors to national-team memories. A carefully chosen retro football shirts can reflect that passion beyond match day.

– Jeg ønsker å bygge bro mellom holistiske behandlinger og skjønnhetspleie, sier hun, og forteller at hun på sikt ønsker å skape et senter der klientene kan komme for alt fra psykologiske samtaler til skjønnhetsbehandlinger.

– De fleste som kommer til meg for estetisk kosmetisk behandling, ender opp med å bestille en time for healing. Det er så mye som kommer opp i løpet av behandlingen, sier hun.

Iselin er utdannet sykepleier og tok et kurs i estetisk sykepleie for å skape egen bedrift og finne et inntektsgrunnlag under langvarig sykdom. Først opplevdes det motstridende å undervise i MediYoga og gjøre kosmetisk-estetiske behandlinger, men Iselin lærte snart å omfavne gavene fra begge verdener.

Hun benytter seg av meditasjon og pusteteknikker for å veilede pasientene til avslapning før smertefulle injeksjoner, og sanser energi-nivået deres når det er på tide å ta en pause fra behandlingen. Ofte snakker hun med pasientene om minner som dukker opp når nålespissen treffer arr som vekker en traumerespons fra fortiden.

Heler gamle sår

Selv la jeg meg under nålen for å friske opp arrdannelser i huden. Klinikk Fellingen har introdusert en helt ny behandlingsmetode på Råholt, der pasientens eget blod utgjør heling-grunnlaget.

Blodplaterik plasma-behandling (PRP) utføres ved at pasienten får tatt en blodprøve som blir sentrifugert for å skille ut plasma med høy konsentrasjon av blodplater. Blodplatene inneholder vekstfaktorer som spiller en viktig rolle i reparasjon og regenerering av vev. Disse injiseres i huden for å stimulerer kollagenproduksjon og cellefornyelse.

– Blodplasmaet skaper en lik reaksjon i huden som et traume ville ha gjort, sier Iselin og forklarer at når huden får en opplevelse av traume, vil den på impuls sette i gang en helingsreaksjon.

Med blodplater som en forsterkende faktor, er tanken at huden denne gangen vil hele bedre enn hva som var tilfelle da arrene ble dannet.

Jeg blir bedøvet i ansiktet og får uendelig mange sprøyter stukket inn gjennom gamle arr og kviser.

PRP brukes til alt fra hårtap og aldrende hud, til behandling for leddplager og skader. I ortopedisk behandling brukes de helende egenskapene i blodet for å fremme vevsreparasjon og redusere betennelse i ledd og omkringliggende vev. Iselin drømmer om å tilby PRP-behandling i ledd, noe som vil rette fokuset enda mer over på det hun egentlig ønsker å drive med, nemlig helsefremmende arbeid.

– For å få til dette trenger jeg en investor som er villig til å investere i min bedrift for å nå ut til et større marked med kvalitetsbevisste tjenester, sier hun.

Tilbyr smertelindring

Iselin er snart ferdigutdannet akupunktør, og har fokus på helse. Derfor retter hun også kunnskap fra estetisk sykepleie inn mot smertepasienter.

En av innbyggerne i Hurdal Økolandsby, Cecilia Småvik, får hjelp av Iselin. Fire ganger i året får hun injesert botox i hele nakken og hodet for å minske spenningshodepine og migrene.

Dette er en behandling hun kunne fått gratis hos nevrolog, men for Cecilia er det verdt å betale penger for å slippe å reise til Sandvika. Iselin kommer nemlig hjem til henne i stua.

– Mange ønsker hjemmebehandling fordi de er for dårlige til å dra til sykehuset, sier Iselin.

Cecilia forteller at kroppen kjennes spent ut etter en botox-behandling, og det er deilig å legge seg rett ned på sofaen.

– Ikke minst så har Iselin et mye mer beroligende og behagelig vesen enn en svært stressa nevrolog, sier Cecilia.

Iselin tilbyr også botox i kjeven mot tanngnissing.

– Jeg forsøker å markedsføre smertebehandlingene mine overfor leger og tannleger, men de blir gjerne skeptiske når de hører at jeg også driver med healing, sier hun.

Selv tenker den estetiske sykepleieren at det ikke er en motsetning mellom nøye utførte medisinske behandlinger og holistiske tilnærmingsformer.

– Nervesystemet mitt har det litt bedre når Iselin setter injeksjonene enn nevrologen, sier Cecilia.

For egen del vil det ta tid å få svar på hvilke resultater sprøytene jeg fikk satt vil føre med seg. Huden bruker tid på å hele. Det eneste jeg vet, er at jeg skal motta de blodfylte nålene minst tre ganger til. Og det er ikke en spa-behandling.

Landsbylekene ble åpnet med musikk og prakt lørdag 17. august. Hedersmedlem Fredrik Bye stod for åpningen.

Fredrik har overlatt stafettpinnen om å være Landsbylek-general til Kerstin Lye. Kerstin fikk dermed æren å heise flagget for årets landsbyleker. Fjorårets vinner var Sauri, den ene fikk dermed æren å tenne flammen som skulle lyse over årets leker. Istedenfor hymne ble det i år fremført levende musikk ved åpningsseremonien med Nanne Emilie på tromme og Angelo på didgerido fremførte på upåklagelig vis.

Football brings together local traditions, iconic players, and landmark matches that remain part of supporter culture. Adding a football jersey to a fan collection can keep those sporting memories close.

Oppmøtet i landsbyen var uvanlig stor på åpningsarrangementet og første øvelse badminton fikk dermed en rekorddeltakelse. I finalen møtte Jørgen og Elise paret Hans Jakob og Gabriel. Jørgen og Elise avgikk med seier.

Kerstin informerte om at det er mulig å gjennomføre bi-aktiviteter ved siden av det gjeldende program. Et frimodig initiativ har alltid sin plass på Landsbylekene.

Etterhvert fyltes også de grønne gressområdene rundt selve badmintonbanen med diverse gjenstander. Det var åpnet for second hand salg. Mange av landsbyens barn og ungdommer har skjønt at dette er en god måte å tjene seg noen ekstra Hurdaler i løpet av helgen.

Økologisk is

Nytt for i år er at det ble servert økologisk is på lekene. Angelo hadde tatt turen fra Sverige med sin isbil for å kunne servere helt økologisk og vegansk is til deltakerne på årets leker. Man kunne til og med ha med seg egne bær eller frukt som kunne brukes i isen. Dette ble et velkomment innslag siden lørdagsværet inneholdt både sol og varme. :-) I tillegg ordnet Noah med vafler til de som ønsket det.

Papirfly

Det ble brettet ark over en lav sko. Noen hadde fulgt med på youtube og lært seg nye måter å brette et A4 ark på. Mange prøvet seg på et kast over ti meter, men få klarte det. Noen fly vendte i luften og seilet pent bakover i rekkene. Men andre hadde bedre teken på dette. Og flyene seilet avgårde. Til syvende og sist var det Lars von Krogh som fikk til et kast på hele 21 meter.

Rømlingveien Grand Prix

Tar du utfordringen og følger i rømlingens hjulspor?

I år droppet vi de radiostyrte bilene og prøvde ny variant, sykkelkonkurranse i Rømlingveien opp! Man starter én og én og målet var å komme til toppen på raskest tid. Hvis ingen kom helt opp var det den som kom lengst som vant.

NB! El-sykler var ikke lov!

Hans Jakob fortalte deltakerne at en Skoda en septemberdag for 4 år siden hadde klart kunststykket å kjøre hele veien opp bakken som leder til Prestegårdshagan. Siden den gangen heter bakken kun rømlingbakken eller Rømlingveien.

Nytt for å i år var å prøve å gjenta bragden uten motorisert kjøretøy. Man skulle rett og slett sykle opp bakken!  På tross av at konkurransen ikke har vært annonsert i forveien var det mange som ønsket å prøve seg. Unge som gamle.

Det var usikkerhet knyttet til hvorvidt noen skulle klare å kjøre hele veien opp. Men ganske tidlig satte Gabriel i gang å sykle i et jevnt og stødig tempo og kom hele veien opp. Pappa Jørgen klarte også mesterstykket, men det viste seg at Gabriel hadde beste tiden. Gratulerer til første vinner av rømlingbakken!

Meieriatlon

Kanskje den gjeveste øvelsen på LL er den som foregår på Meieriodden. Løpe- og svømmekonkurransen som har fått navnet Meieriatlon. Her konkurreres det med både barn og voksne, kvinner og menn. Etter en lengre løpeøkt på stranden skal man vasse ut i vannet for å ta seg rundt en bøye. Årets bøye var Hans Jakob. Han stod staut ute i vannet i gul vest imens fortvilte deltakere prøvde å forsere ham i rask speed. Kjetil var den som hadde raskest tempo innover stranden men der kom en spurtsterk Jørgen Beitdokken løpende og grabbet flagget med en stor seiersgest.

Grilling

Kvelden kom og bålpannene fikk fyr. Festivalområdet fyltes opp av sultne  deltakere og stemningen var god en kveld hvor myggen lyste med sitt fravær. Etter at magen hadde fått sitt ble det åpnet opp for opptreden for den som ønsket å bidra.

Gabriel innledet med å spille gitar. Aurielle og Sol opptrådte vanen tro som ett vesen og snublet seg frem over arenaen. Deretter tok tryllekunstneren Alfred ved. Han skulle trylle bort en Hurdaler. Men midt i utførelsen tryllet han heller bort begeret han holdt i – fantastisk.

Det ble også laget en quiz ved bordene, dvs man var nødt til å danne et lag å samarbeide med. Jørgen hadde utarbeidet spørsmålene, og det var mye å bryne seg på. Det viste seg at et lag hadde aller flest riktige.

Så var det dags for kveldens musikalske innslag. Nanne Emilie skulle lage lydbad. Med seg hadde hun fått Angelo på didgerido og Patrik på hangdrum. Det ble en stemningsfylt konsert som fortsatte til mørkret nærmet seg.

Flere valgte da og trekke seg hjemover. Men djembetrommen fortsatte langt utover kvelden.

Søndag 18. august

 Boccia

 Mange spente lag meldte seg på konkurransen. Man kunde være opptil 4 medlemmer på et lag. Den lille grisen bla kastet langt vekk og ble truffet både en og to ganger. Spennende finale mellom Koseklumpen og Vinnerne, hvor Vinnerne gikk av med seieren.

Verdensmesterskap i økologisk frisbeegolf

Hans Jakob var regjerende mester, men det viste seg at Alfred hadde teken og kapret tredjeplassen. Aller best var dog Leif Magne og Phillip. Så jevnt var det at det måtte til omkasting. Etter to nye hull viste det seg at Phillip var den som trakk det lengste strået og ble årets mester.

Konglens fortjenestemedalje i ull

«Prisen har aldri tidligere blitt delt ut og henger svært høyt. Konglens fortjenestemedalje i ull gikk til Fredrik Bye for fremragende innsats med å etablere Landsbylekene for fem år siden. Han har sitte dag ut og dag inn og spikket på hurdaler, økojøken, kongens fortejenestemedlaje og mange andre trofeer og planlagt og organisert landsbylekene hvert år frem til i år. Fantastisk Fredrik, du er god som ull. GRATULERER!!!» Berit Børte fra Facebook post

Vinner av Landsbyens ryddigste bod Eirlys Merete Nygaard og Fredrik Bye.

(Vi får se om det kommer inn protester for mulig bestikkelse av dommer)

Kerstin fikk i oppgave å telle over hvor mange Hurdaler som hver og en hadde klart å samle i løpet av lekene.

På tredje plass var det Elise. Andre plass tok Alfred. Og i år som i fjor hadde Solaur klart mesterstykket med å samle inn flest Hurdaler, gratulerer!

 Tusen takk til årets ildsjeler Kerstin og Hans Jakob som gjorde at dette kanskje ble til den aller beste utgaven av Landsbylekene!

Elevene ved Hurdal steinerskole har noe å glede seg til når de kommer tilbake etter sommerferien. Foreldre og naboer har jobbet gjennom forsommeren med å sette opp en lekeplass i ekte Steiner-ånd. Denne uken kommer gressmatten på plass og utgjør det siste strøket.

Kronen på verket er allerede på plass. En håndskåret drage, med vingene utspredt, har lagt seg godt til rette i en liten jungel av hjemme-snekrede klatrestativ.

Det er Jan Ivar Martinsen som har utformet lekeplassen. Treskjæreren har laget lekeplasser i over 40 år, og det startet med uteplassen på Norsk Skogsmuseum.

Football culture connects supporters with club traditions, national teams, and unforgettable moments across generations. Expressing that connection through a Real Madrid football shirt can turn a memorable season or historic match into part of a personal collection.

– At lekeaparatene er håndlagde og delvis med utgangspunkt i naturvirke, er jo i god Steiner-ånd. Jeg tror det skaper en atmosfære som inneholder mer enn bare funksjonalitet. Det åpner blant annet for fantasi i rollelek, sier Martinsen.

Det var en praktikant fra Steinerhøyskolen som tipset om Jan Ivar Martinsen da Hurdal steinerskole søkte etter lekeapparater.

– Vi er veldig glade for at vi fant ham, sier daglig leder, Lars Von Krogh, som har inntrykk av at lekeplassen som tar form vekker begeistring hos barna.

Dragen i senteret av plassen er ikke helt ulik trestokken i Elsa Beskows kjente fortelling i Reisen til landet det var en gang, som blir til en drage som barna kan reise på eventyr med.

– Jeg håper den kan fly, sier en av elevene.

– Og at det kan komme en sklie ut av munnen på den, sier en annen.

Treskjæreren selv har ikke hatt den klassiske barneboken i tankene under utformingen.

– En drage er jo alltid en spenning-skaper. Den er mystisk og uforutsigbar, sier han, og ser for seg at dragen kan påvirke barnas vandring i løypa rundt haugen der den hviler med vingene mot bakken.

– Barn er utrolig flinke til å lage regler med fristeder, fluktruter, fordeler og ulemper, sier han, og tror at dragen kan få ulike funksjoner i de ulike lagene av lek som utspiller seg.

Til høsten starter det fjerde kullet med førsteklassinger på skolen. Sammen med nåværende elever har de noe spennende å se frem til i August.

Ønsker du å bidra, blir det gressmatte-dugnad mellom klokken 10 og 14 på onsdag.

Viljas Bok i romanserien Krøniken om De 13

 Krøniken om De 13 er en romanserie om 13 kvinneskjebner som utspiller seg på 16-1700-tallet.

Ingvild Forbord som har vært bosatt i Hurdal økolandsby siden 2013, har allerede kommet ut med tre bøker i serien: Veas bok, Helis bok og Viljas bok.

En romanserie

Serien tar utgangspunkt i Vea som vokser opp i Tuva i utkanten av Mongolia. Det viser seg raskt at hun har spesielle evner. Så spesielle at hun blir trent av noen av de største sjamanene i Tuva og ved Altaii-fjellene. Det er en lang og hard trening som byr på store utfordringer for den unge kvinnen.

På tross av den sterke forankringen i hjemlandet og landets kultur, opplever hun at noe trekker i henne. Hun vet først ikke hva dette er. Men Vea har kontakt med den andre verden og etterhvert får hun indre bilder på hendelser hun ikke selv er en del av. Hendelsene gjør at hun fatter et stort valg. Et valg som ikke er så lett å fatte, men som dreier seg om å forlate hjemlandet og alt som hun har kjært.

Hun begir seg ut på en reise som ikke bare kommer til å forandre hennes liv, men også forandrer skjebnen til veldig mange mennesker. Særlig da kvinner som kommer i hennes vei, kvinner som erkjenner at Vea har noe spesielt å bidra med, kvinner som velger å slå følge med henne.

Slik skriver Ingvild selv i forordet til boken:

Krøniken om De 13, Norge 2022

Fra tidens begynnelse har sirkel på sirkel med 13 kvinner
arbeidet med Gaias lysende vev – veven som styrker alt liv.
Sirkel på sirkel med 13 kvinner har vevd ulike mønstre og symboler
– voktet trådene i veven.
En gang samlet de sin viten i 13 lærinnbundne manuskripter.
Skjult gjennom århundrer fra de som ikke vil kvinner vel.
Nå tas manuskriptene fram. Før det er for sent.
Tiden har kommet. Tiden krever.
Sirkel på sirkel med 13 kvinner har hørt Gaias rop.
Livets vev er i fare. 

Det vokser med andre ord frem et kvinnefellesskap rundt Vea. Et fellesskap der kvinner støtter og hjelper hverandre, men allikevel bevarer sin individualitet og særegenhet. Krøniken om De 13, er fortellingene om tretten av disse kvinnene.

Kvinnehistorie

Ingvild har i mange år forsket på kvinnehistorie. Hun er cand.philol. og har studert religionshistorie og tidligere publisert to sakprosabøker om kvinnehistorie: Gudinnens Fortellinger 2008 som nå kommer på engelsk som e-bok og Huldra er Hel (2017). Sammen med en kollega har hun drevet KvinneAkademiet i siden 2006. De holder kurs i kvinnehistorie og arrangerer reiser til Malta og Kreta. For et par år siden kom nettkurset Evas Epler.

Denne forskningen ligger som et grunnlag for det hun nå skriver romaner om. Det er også tydelig i romanserien at urett som er blitt begått mot kvinner er et gjennomgående tema. På tross av at det ligger der som en rød tråd, er det ikke noe jeg som leser blir forstyrret av. Beskrivelsene blir skildret som naturlige i sin kontekst. Hendelsesforløpet tegner også et bilde av at kvinner kan og ønsker å dele. De støtter hverandre i ulike hendelser, og ja, noen ganger blir ting også rettet opp i.

Ingvild sier selv: «Kvinners historier og bidrag har ofte blitt glemt og gjemt.

I romanserien møter vi sterke kvinneskikkelser som gjennom århundrene har kjempet for kvinners liv og rett. Dette er like aktuelt i dag.»

Et stort landskap

The game is also shaped by the symbols fans carry from one generation to the next, from legendary club colors to national-team memories. A carefully chosen retro football shirts can reflect that passion beyond match day.

Det er et stort lerret Ingvild Forbord tegner opp. Et lerret som prøver å beskrive verden slik den så ut på 16-1700-tallet. Men ikke kun det, her finnes også linjer som beveger seg bakover i tid, og linjer som beveger seg framover i tid.

Det er kompliserte hendelser Ingvild prøver å beskrive. Allikevel flyter teksten veldig greit. Som leser aksepterer man raskt hvordan hovedpersonene oppfatter ting. På tross av at dette kan dreie seg om underlige ting som det å kommunisere med hester!

Språket er ukomplisert og enkelt å forstå. Og handlingen beveger seg raskt forover.

I den første boken, Veas Bok, blir vi presentert for en sjamanistisk kultur i Tuva. Det er et annerledes samfunn med ulike ord og uttrykk for ting og hendelser. Ingvild har gjort en enorm research for å kunne gi dette samfunnet en troverdig fremtoning. Og hun lykkes godt. Man fornemmer kulturens egenart og særpreg. En ordliste bakerst i boken hjelper også leseren å holde orden på ting.

I den andre boken, Helis Bok, møter vi Heli som vokser opp med mødre og søstre i en liten bygd i Norge på 1650-tallet. Tidlig viser hun ualminnelige evner for språk og musikk. Sammen med søstrene skriver hun epistler, dikt og sanger. Men bålene brenner. Kvinner fra allmuen skal kune føde barn og stelle på gården. Vi får følge Heli på en reise i Norden.

Hva vil leseren kjenne seg igjen i?

På tross av at Ingvild har lagt hendelsesforløpet langt bakover i tid, er det mye å kjenne seg igjen i. Alle de ulike kvinnene har sin egen historie og sin egne utfordringer på det psykologiske plan. Dette er kanskje også en av de største tilgangene som Ingvild har som forfatter. Hun tegner opp kvinneskikkelser som er annerledes. Her er det ikke snakk om en stereotyp som kvinnelig heltinne. Her er det snakk om forskjellige kvinner som tenker annerledes og handler annerledes. På en måte er det kanskje en forutsetning for å kunne fortsette en romanserie på tretten bøker. Jeg har nå lest tre romaner om kvinner, og de er helt ulike hver og en. Også de to som faktisk er søstre!

På tross av at romanserien begynner i en eksotisk del av Mongolia, får den etterhvert et mer nordisk og europeisk preg. Her er mye å kjenne seg igjen. Samer og skogfinner, tatere og katarer. Mange ulike kulturer blir skildret og beskrevet.

Viljas Bok – sommerfugljenta

Den tredje boken i serien som nettopp har utkommet, handler om Vilja. Vilja er glad i sommerfugler. Hun har et helt eget forhold til disse sarte vesener og kanskje hun til og med kan høre de synge? Uansett er denne unge kvinnen opptatt av de aller minste av våre dyr: insektene. En følsom sjel med andre ord.

Viljas bok er delt i to hendelseslinjer. Parallelt med fortellingen med sommerfugljenta veves det inn en historie om et tidligere liv. Livet utspiller seg på 1300-tallet i katarenes land.

Vi fortsetter å følge de tretten kvinnene, men Vilja forteller også om katarene som ble forfulgt i Frankrike. Viljas styrke er medfølelsen med alt liv. Vi følger Vilja gjennom kjærlighet, glede og sorg, både på gården bak skogen, på en storgård i nabobygden og i sitt tidligere liv som forfulgt katar i Frankrike.

Katarene var en forfulgt gruppe kristne med høye idealer. Det er også vanskelige og tøffe skildringer som Vilja erindrer seg. Erindringer som påvirker alle i den lille sirkelen rundt Vea.

De to parallelle historiene fungerer godt sammen. Utfyller hverandre og får også hovedpersonen til å vokse som menneske.

Det er spennende historier og spennende menneskeskildringer. Og det ser ut til at Ingvild har mer på lager, 10 bøker til skal det bli i serien: «bøkene beskriver ulike historiske tidsepoker – fra siste istid til en fremtidsroman fra 2055».

Bøkene har blitt tatt godt imot og har flere følgere blant både menn og kvinner. Flere har allerede forhåndsbestilt alle bøkene i romanserien.

Så her er det bare å glede seg til bok nummer fire Saralinas Bok der fokus blant annet vil være på det reisende folket romani!

En yurt er en telt-lignende bolig brukt av mongolske nomader i mange hundre år. Moderne bruk av yurt har økt i popularitet grunnet bærekraftige byggemetoder, økonomiske fordeler og yurtenes allsidige bruksmuligheter. I tillegg til å brukes som permanente boliger med innlagt strøm og vann, brukes de til blant annet yoga- og meditasjonsrom. Yurtens runde, åpne layout og naturlige estetikk skaper en atmosfære som mange finner inspirerende og beroligende.

Nå foreslår gruppa som har jobbet med felleshus å sette opp en yurt som grendas nye samlingssted. Forslaget legges frem på årsmøtet i Huldra Vel, der betalende medlemmer har stemmerett.

bruker oppsparte midler

I dag står det rundt 200 ooo kroner på en konto hos Huldra Vel som kan brukes til felleshus, hvis medlemmene ønsker. Deler av midlene er øremerket felleshus. Pengene kommer fra den tidligere Foreningen for felleshus, det tidligere andelslandbruket, samt oppsparte midler overført fra den tidligere Boligeierforeningen.

Gruppen som legger frem forslag om innkjøp av yurt til oppføring på øvre fellesområde består av Bjørn Egil, Flemming, Gustavo og Roswitha. De mener at en yurt på 38 kvadratmeter vil kunne la seg gjennomføre innenfor budsjettrammene. Denne vil ha en diameter på 7 m. Kanskje vil også 50 kvadratmeter bli mulig.

Felleshus-gruppen har de siste årene vurdert en rekke steder for plassering av ulike former for felleshus. Modul-bygg har vært blant alternativene. Når de har landet på yurt fremfor modul-bygg handler det om at yurten er rimeligere å oppføre, samtidig som at den er laget av bærekraftige materialer.

Den ene yurt-fabrikanten gruppen har vært i kontakt med produserer økosertifiserte yurter i Mongolia med håndlagede materialer. Mongolerne laget tradisjonelt hjemmene sine med naturprodukter som trevirke, sau- eller kamelull, lær og bomull, noe som følges opp i disse yurtene og som gjør dem særlig miljøvennlige.

Ifølge felleshusgruppa er det på øvre fellesareal innregulert mulighet for å sette opp en mindre bygning. Dersom Huldra Vel avgjør å bruke felleshus-pengene på innkjøp av yurt, blir trolig det neste steget å søke Realsamvirket om tillatelse til oppsetting av den.

Har savnet et samlingssted

Det første felleshuset i grenda var det hvite halmhuset som Berit eier i dag. Den lille stua, med loft, kunne akkurat huse innbyggerne i Alvestigen i noen veldig trange, men hyggelige, sammenkomster. Nøkkefaret var ikke oppført på den tiden.

På slutten av 2010-tallet ble den tidligere presteboligen ledig. Foreningen for felleshus ble stiftet og tegnet leiekontrakt med Opplysningsvesenets fond. I flere år ble det avholdt fester, møter, yoga, dans, barnebursdager, fellesmiddager og andre aktivitet i presteboligen.

Da Opplysningsvesenets fond fikk pålegg om å kvitte seg med flere gamle boliger, fikk foreningen tilbud om å kjøpe bygningen. Prisen var høyere enn medlemmene ønsket å betale og det var få som så syn på sameie av en stor og eldre bygningsmasse. Malin endte for noen år siden med å kjøpe presteboligen for å danne et kurs- og retreat-senter. Siden den tid har det ikke vært et felles-drevet møtelokale tilknyttet grenda.

Tidligere spørreskjema har vist at flere savner et felles møtested.

– Jeg håper at folk våkner litt igjen og griper sjansen. Endelig kan vi etablere et møtested for felles aktiviteter der vi får mulighet for å skape noe sammen og bli inspirert, sier Roswitha Rosner.

Bruker ikke felleshustomta

I planene for neste boligtrinn er det regulert inn et felleshus på en tomt i utkanten av grenda.

– Hvorfor satser dere ikke på å bygge noe der?

– Vi er hovedsakelig interessert i et sted i grenda. Felleshuset Tore snakker om ligger noe utenfor og det vil ta tid og koste flere millioner kroner. Vi vil ikke vente på det, sier Roswitha, og legger til at et slik bygg også vil være et felleshus for de neste byggetrinnene.

På grunn av snøen har ikke felleshusgruppa kunnet avgjøre hvilken nøyaktig plassering en yurt på øvre fellesområde vil kunne få, men de ser for seg et område bak boden. Mer detaljerte planer håper de å ha klare til årsmøtet 25. april.

– Vi oppfordrer folk til å komme med innspill til planene, enten ved å møte på årsmøtet eller ved å skrive til post@huldravel.no, sier Roswitha.

Har lange tradisjoner

En moderne yurt har gjerne vinduer i døren og er ofte bygget med glass i veggen og plexiglass i kronen for god lystilførsel. Veggene er i stå-høyde og det legges et godt gulv under konstruksjonen.

I mongolia blir yurten sett på som et mikrokosmos og senteret av universet. Den runde bygningen i seg selv sees på som et kart over universet, der takhvelvingen representerer himmelhvelvingen. De ulike retningene av yurten harmoniserer med tenkningen i det sjamanistiske medisin-hjulet fra nord-amerikansk tradisjon.

I en tradisjonell yurt vender alltid inngangspartiet mot sør. I Nord-enden er det ofte plassert viktige symboler og religiøse objekter på et bord eller en kiste. Det hellige stedet i midten dedikeres til ilden. Akkurat som at yurten er senter av universet, er ilden senter av jorden. Den vertikale aksen der ilden stiger opp mot toppen av yurten symboliserer verdens-treet som shamanen bruker for å reise til en høyere sfære. Yurtens krone symboliserer inngangen til denne sfæren.

Tradisjonen tilsier at en person som kommer inn i en yurt skal gå i retning med solen eller klokken. Dette gir mening når man observerer hvordan solen kommer inn i yurten fra kronen og vandrer sin solgang fra sør til nord, forbi vestsiden i løpet av dagen. Denne ærbødigheten for jordens reise i forhold til solen er også representert i shamanistiske danser og andre ritualer.

I tradisjonell tro har også plasseringene inne i yurten stor betydning. Venstresiden har vært reservert for menn og det som tradisjonelt var deres domene, som jaktutstyr, ridesaler og verktøy. Venstresiden var for kvinner, sammen med kjøkkenutstyr og mat. Nord-siden, nær alteret, var for sjamanene, de eldre, lederne og respektable gjester. Barn og unge satt i sør-enden av yurten, nær inngangen.

Kan bli en ny start

Det hellige rommet en yurt skaper er perfekt for dem som søker indre ro og lykke gjennom ettertenksomhet og meditasjon, skriver en av produsentene på hjemmesiden, samtidig som at de også selger yurt med tanke på festivaler, glamping og boligformål.

Produsenten hevder at den tradisjonelle yurten har svært gode isolerende egenskaper, da den er laget for å stenge ute den ekstreme varmen og kulden som kan oppleves på de sentral-asiatiske steppene. De sier at det likevel er viktig med jevnlig oppvarming gjennom våte og kalde perioder. For det europeiske klimaet bruker de noe syntetisk materiale for vannbeskyttelse og anbefaler å vaske og impregnere teltduken årlig med et spesialmiddel de selger.

Med forslaget om en yurt til øvre fellesområde markerer Huldra Vel et nytt kapittel i grendas historie. Yurten vil reises som et symbol på at fellesskapet, tross motgang, har en vedvarende vilje til å skape et inspirerende og inkluderende møtested. Yurten representerer ikke bare en bærekraftig byggestil, men kan også stå seg som en kulturell bro mellom fortid og nåtid. Som en moderne tolkning av en tradisjonell struktur, vil yurten kunne være ikke bare et fysisk rom, men et symbol på fellesskapets sammenkobling med naturen og hverandre.

– La oss se frem til å bygge broer, skape minner og dele øyeblikk i dette unike rommet, hvor fortidens visdom møter fremtidens utfordringer, sier Roswitha Rosner.

Club heritage and international football give every shirt its own connection to a place, era, and group of supporters. Selecting a football shirt can be a natural way to represent an enduring love of the game.